«Farvel Norge! Om 200 års norsk utvandring til USA» v/Journalist og forfatter Sverre Mørkhagen forteller fra sin bok.
Åpent møte 5. februar 2026
Mørkhagen er forfatter og historiker, særlig kjent for sine omfattende verk om norsk utvandring til Amerika. I foredraget presenterte han hovedlinjene i både den irske og den norske utvandringshistorien, og viste hvordan to svært ulike samfunn likevel endte med at store deler av befolkningen emigrerte til USA.
Den irske utvandringen – et folk presset ut av eget land
Mørkhagen begynte med Irland, som i middelalderen hadde et folketall på rundt åtte millioner. Etter århundrer med engelsk dominans, religiøs undertrykkelse og økonomisk utbytting sank befolkningen dramatisk. Engelskmennenes gradvise maktovertakelse fra 1300-tallet, forsterket av reformasjonen og Oliver Cromwells brutale politikk, førte til at irene mistet nesten all jord. På 1800-tallet eide katolikker bare 3–5 prosent av landets jord.
Engelske jordeiere bosatt i England lot irene dyrke jorda, men tok avlingene ut av landet for å selge dem dyrere hjemme. Resultatet var massiv fattigdom og sult. Potetpesten på 1840-tallet ble katastrofal: Én million døde, og enda flere flyktet. I forhold til folketallet er irenes utvandring den største i Europas historie.
Norsk historie – fra folketomhet til utvandringsbølge
Den norske utvandringen hadde helt andre røtter. Svartedauden reduserte befolkningen til rundt 150 000, og Norge ble politisk svekket. Unionen med Danmark førte til at makt, kirke og embetsverk ble styrt fra København. Prestene som kom til Norge var ofte danske, lite språklig tilpasset og oppfattet som nedlatende. Dette skapte avstand mellom folk og kirke.
Reformasjonen forsterket denne utviklingen. Den norske kirken ble underlagt kongen, og presteskapet ble en del av det danske embetsverket. Mørkhagen beskrev hvordan dette bidro til misnøye, sosial uro og en følelse av fremmedgjøring i store deler av befolkningen.
Hans Nielsen Hauge og spiren til utvandring
På slutten av 1700-tallet kom Hans Nielsen Hauge som en religiøs og sosial kraft. Han utfordret presteskapets autoritet og ga folk et nytt kristendomssyn som la vekt på personlig tro og fellesskap. Haugianerne ble etter hvert en viktig del av den første utvandringsbølgen.
Under Napoleonskrigene ble mange norske sjøfolk tatt til fange av britene. I fangenskapet møtte de engelske kvekere, som behandlet dem med en varme og menneskelighet de ikke var vant til. Mange ble omvendt, lærte engelsk og hørte om mulighetene i Amerika. Da de kom hjem, spredte de ideen om et nytt liv på den andre siden av Atlanteren.
De første pionerene og starten på masseutvandringen
I 1825 dro den første gruppen – en blanding av haugianere og kvekere – med sluppen Restauration. Reisen og de første årene var svært vanskelige, men gjennom kontakten som Cleng Peerson hadde ordnet på forhånd med landagenten Joseph Keller klarte de å etablere seg. Etter hvert kom flere etter, og fra 1830-årene vokste utvandringen til en bred folkebevegelse. I forhold til folketallet ble Norge det landet som sendte nest flest innbyggere til Amerika – bare slått av Irland.
JG 06.02.26