Seniorforsker og tidligere direktør ved NUPI, Sverre Lodgaard: «Midt-Østen i geopolitikkens verden»
Foredraget analyserer geopolitikken i Midtøsten i lys av stormaktsrivalisering, regionale maktbalanser og endringer i det globale systemet. Lodgaard bruker geopolitikk i klassisk forstand: maktpolitikk renset for hensyn til internasjonal rett og moral, slik Henry Kissinger bidro til å etablere begrepet.
Geopolitisk ramme
Midtøsten defineres som området fra Marokko til Iran, med særlig vekt på kjerneområdet der stormakter konkurrerer om innflytelse. Djibouti trekkes frem som et eksempel på global geopolitikk i praksis, der både USA, Kina og Frankrike har militære baser. Kinas militære tilstedeværelse beskrives som et historisk unntak, drevet av handel, FN-operasjoner og kampen mot piratvirksomhet.
Nye virkemidler i geopolitikken
I tillegg til militærmakt og allianser brukes i dag økonomiske virkemidler i økende grad: sanksjoner, finanskontroll, handelskrig og teknologisk press. USA fremstår som den dominerende sanksjonsmakten, noe som rammer det globale sør særlig hardt og bidrar til motreaksjoner.
Regionens tre hovedaktører
Lodgaard konsentrerer analysen om Israel, Saudi-Arabia og Iran:
- Israel har militært svekket sine nærmeste motstandere og har monopol på atomvåpen i regionen. Landet følger en klar doktrine om å hindre andre stater i Midtøsten i å skaffe atomvåpen, også gjennom forebyggende angrep. Konflikten med Iran, inkludert den såkalte «12-dagerskrigen», gjør regionen svært ustabil.
- Saudi-Arabia fører en sofistikert geopolitikk for en mellomstor stat. Kronprinsen sprer landets avhengighet ved å bygge gode relasjoner til USA, Kina, Russland, EU og regionale aktører. Dette gir større handlingsrom og reduserer sårbarheten. Samtidig er forholdet til USA uavklart, særlig når det gjelder sikkerhetsgarantier, militær teknologi og kjernekraft. Normalisering med Israel vurderes som lite realistisk etter Gaza-krigen.
- Iran er under sterkt ytre press gjennom sanksjoner, trusler og hybrid krigføring. Lodgaard understreker at sanksjonene bevisst er utformet for å destabilisere økonomien og utløse intern uro. Samtidig beskrives det iranske systemet som komplekst, fragmentert og robust, med flere maktsentra (øverste leder, president, parlament, vokterråd og revolusjonsgarde). Et regimeskifte gjennom militærmakt vurderes som svært risikabelt.
Kurderne – folket uten stat
Kurderne trekkes frem som et eksempel på et folk uten statlig representasjon etter første verdenskrig. Til tross for gjentatte allianser med USA, blant annet i kampen mot IS, har de blitt sviktet gang på gang. Intern splittelse svekker deres muligheter for autonomi eller statlighet.
Stormakter, Kina og BRICS
Kinas rolle i Midtøsten og i det globale sør vektlegges. Kina fremstår som en aktør som prioriterer statssuverenitet og ikke-innblanding, og har bidratt til forsoning mellom Saudi-Arabia og Iran. BRICS-samarbeidet beskrives som identitetsskapende for det globale sør og som et langsiktig forsøk på å redusere avhengigheten av dollaren, blant annet gjennom alternative betalingssystemer.
Lodgaard avslutter med å peke på at Midtøsten før Hamas’ angrep befant seg i en forsiktig normaliseringsfase, drevet av regionale initiativ og kinesisk diplomati. Denne utviklingen ble kraftig avbrutt, men underliggende strukturer – som fremveksten av BRICS og svekkelsen av dollarens dominans – består og har stor geopolitisk betydning fremover.